Moelven.com

Tid til forandring

Kristin Vitsø Bjørnstad — 10-11-2011 10:50:00

Vi lever i en verden som endrer seg i stadig raskere takt. Det som var rett og brukbart i går, er kanskje passé i morgen. I et slikt bilde er fleksibilitet viktig. I denne utgaven av Gode Rom er det nettopp betydningen av fleksibilitet som preger de prosjektene vi presenterer.

Hvorfor så viktig? I et miljøperspektiv er det et poeng å bruke tingene lenge og gjerne på nytt. I et bygningsperspektiv betyr det at byggenes og rommenes innhold og funksjon kan tilpasse seg og endre seg med endrede behov.

I spalten Typisk Skandinavisk kan du lese om Vulkantomta i Oslo, som nå transformeres fra gammelt industriområde til et levende bymiljø. Her fusjoneres kultur og kreativt arbeidsmiljø, og det er ikke få funksjoner og behov som skal dekkes i «den lille byen i byen.» Spennende!

Med endringsrom som tema ble nettopp Vulkan valgt som ramme for Arkitekturens år, en markering Moelven sponser. For de fleste av løsningene vi tilbyr innen industrielle byggemetoder, som for eksempel våre kontorløsninger, handler nettopp om fleksibilitet og muligheten til å endre seg over tid.

Fra endringsrom til undringsrom: På Ringsted Gymnasium har elevene fått et multirom som fungerer som både aula, kantine og koserom – med kunsten som en viktig ingrediens. Et rom å undres i.

Du kan også lese om kjøpesentrene – vår tids møteplasser som skal fylle de fleste av våre materielle behov og mange av våre sosiale behov. Ikke minst bør du ta en kikk på en av Europas største trebroer. Solnabroen skal bare står der i to år, ikke desto mindre er fleksibiliteten i denne løsningen genial!

Heldigvis er også noe varig. Gå ikke glipp av Retro-spalten, der vi denne gang presenterer Moelven-henger’n. Like god etter snart 50 år!

God lesning!

Kristin Vitsø Bjørnstad, Redaktør

Hvem bestemmer?

Tom Erik Holmlund — 06-10-2010 12:31:00

Vidste du, at det for eksempel er tre dygtige kvinder fra Tønsberg, som i praksis bestemmer, hvordan nordmændenes hjem skal se ud? Tre af de mægtigste kvinder inden for norske boligtrends hedder Marianne Nordby, Christina Dorthellinger og Anne Vestad. De er redaktør for hver sit boligblad – Vakre Hjem og Interiør, BoligPluss og Rom 123. – Nogen skal jo bestemme, siger redaktøren for Rom 123, Anne Vestad, til avisen Tønsberg Blad. Det har hun højst sandsynligt ret i. Nogen skal bestemme.

Når oplagstallene for ugebladene offentliggøres, er det tydeligt, at de tre bladdamer er med helt i front: Vakre Hjem og Interiør, Rom 123 og BoligPluss suser i vejret som aldrig før. Det samme gælder for næsten alle de andre blade i bolignichen – altså den, der har kvinder i alderen 25-60 år som målgruppe.

Der findes 14 af den slags blade alene på norsk. På svensk og dansk tør jeg næsten ikke tænke på, hvor mange der er tale om. Det er jo netop fra disse blade, at norske, svenske og danske kvinder og måske også nogle mænd henter idéer til, hvordan deres hjem skal se ud indendørs.

Sådan forholder det sig ikke med dette blad, er jeg bange for. Altså at vi henvender os mest til kvinder. Dertil er andelen af kvinder i byggebranchen alt for lav. Vi kan nok heller ikke påberåbe os en særlig stor påvirkningskraft hverken på kvinders eller mænds beslutninger med hensyn til, hvordan de skal bo, og hvilke materialer de skal bygge med.

Og dog har vi i dette nummer alligevel vovet at tage et kig på det moderne, skandinaviske hjem. Bare for at se, hvordan folk indretter sig.

Med hilsen

Tom Erik Holmlund, Ansvarlig redaktør

Hur ser den moderna Goda Staden ut?

Anders Jonsson — 28-09-2010 14:34:00

Trästad 2012-projektet gör visionen om Den Goda Staden möjlig. En plats där det är attraktivt att bo, där invånarna känner sig trygga och där många olika livsstilar kan existera sida vid sida. Och inte minst: En plats där lösningar för transport, offentliga tjänster och sociala funktioner är lika genomtänkta.

Moderna byggnader, för vilka klimathänsyn och urban utveckling går hand i hand, gör det möjligt att ta sig an flera av de utmaningar som många städer står inför: Förtätning, segregerade bostadsområden, miljöhänsyn, akut brist på bostäder för unga och alternativa boendeformer för 55+-generationen.

Om vi klarar av att bygga flera våningar i trä. Om vi kan producera träbyggnader till lägre kostnad på ett industriellt sätt, med större precision och kortare konstruktionstid. Varför ska vi inte göra det? Om du behöver fler bra argument, kommer några här:
För det första: Vi måste bygga klimatsmart: Trä är en förnybar resurs vars produktion kräver lite energi. Var 30:e sekund producerar de svenska skogarna tillräckligt med timmer för att bygga ett femvåningshus. Och idag tar man ut mindre än tillväxten av denna resurs. Med trä som konstruktionsmaterial minskar CO2-utsläppen med upp till 90 procent jämfört med traditionella betongbyggnader.

För det andra: Industriell byggteknik har minskat antalet skador och fel. Och nya material och metoder öppnar för utveckling inom arkitektur och design.
Trästad 2012 utmanar lokala myndigheter att välja trä som ett klimat- och energieffektivt material. Och både arbetare och chefer inom byggbranschen erbjuds att lära sig träbyggnadsteknik från projekt runt om i Sverige.

Alltså: Investering i modern industriell byggteknik innebär miljömässig hållbarhet. Det innebär även en attraktiv stadsutveckling och är ekonomiskt fördelaktigt för myndigheter, entreprenörer, ägare och boende.

Kan vi prisfastsætte bæredygtighed?

Michael Helmershøj — 08-09-2010 11:33:00

De fleste private personer, som virksomheder, har det udgangspunkt at de ønsker at være ”grønne” i tanke - men hvad med handlingerne når regningen skal betales? Kan man sætte en pris på eksempelvis bæredygtighed eller miljø hensyn? Kan man gradbøje etik?

Jeg vil gerne betale 10 % mere for den økologisk dyrkede mælk fremstillet under gode dyreetiske forhold - men min grænse går ved et tillæg på 30 %. So much for the etics!

I min virksomhed har vi grundlæggende en nem opgave med at håndtere alt fra miljø til bæredygtighed. Jeg er stolt, i forhold til mine børn og venner, med at fortælle om de produkter vi fremstiller og handler med. Der er nu områder, vi kan gøre bedre.

Eksempelvis er der i dag flere alternativer til trykimprægneret træ, der teknisk set i over 80 % af alle anvendelsesområder er på niveau eller bedre end det traditionelle trykimprægnerede træ. Men hvorfor overtager disse alternativer ikke bare markedet?

Fordi prisen for den gode samvittighed er for høj og at vi nationalt, som internationalt, har valgt ikke at stille de krav som vi for eksempel gør i forhold til energiforbruget. Jeg er tilhænger af en liberal grundholdning. Men på dette punkt, og andre for den sags skyld, kunne et større pres fra myndighederne måske være på sin plads?

Vi skandinaver er gode til at finde løsninger på det markedet efterspørger – så udfordr os. Det bliver måske samme historie som føromtalte økologiske mælk – i starten var det dyrt, men eftersom volumen kom til faldt prisen og efterspørgselen blev igen øget.

www.moelven.dk

Hvilket byggemateriale er det beste?

Hans Rindal — 16-08-2010 12:58:44

Likevel – skal en ha et fundament som skal ta ned tunge laster, er ofte armert betong et godt valg. Har en behov for flater som slipper igjennom lyset, er glass utvilsomt et aktuelt alternativ. Trenger en et materiale som leder strøm, er valget ofte kobber. Slik finnes det flere opplagte svar, men i veldig mange tilfeller kan oppgaven løses med bruk av flere og alternative materialer. Selv om vi i Moelven ofte har med tre i det vi leverer, leverer vi også løsninger basert på mange andre materialer og vi vet at det godt lar seg gjøre å bygge et hus uten å bruke tre.

Jeg er en stor tilhenger av funksjonsorienterte byggeforskrifter, forskrifter som i prinsippet tillater løsninger basert på et hvilket som helst materiale, bare funksjonskravene er oppfylt. Det er også klart at de beste rom ofte skapes når flere materialer kombineres. Dette er et motiverende fundament for det daglige arbeid med å forbedre Moelvens tilbud til de som skal skaffe seg et godt rom.

I Moelven tror vi fremdeles kundene vet best når valgene skal tas. Vår oppgave er å øke valgmulighetene, og vi bruker vår lange erfaring fra kunderettet arbeid til fortsatt å utvikle oss som leverandør, måtte det være av halvfabrikata, byggevarer eller komplette systemløsninger. Dette er den eneste måten vi kan sikre at våre løsninger også i fremtiden ofte blir valgt.

Hva er så treets fortrinn, for hus kan jo også bygges nesten bare av tre? Det ærligste svaret tror jeg en finner om en leter etter tre i prosjekter som nesten ikke har brukt tre. Skal en holdet et innlegg i et kongressenter midt i en stor by i et land med byggetradisjoner basert på annet enn tre, finner en kanskje ikke treet før en står på podiet. Sjansen for at du da står på parkett og holder i en talerstol av tre, er ganske stor. I generelle termer kan en si at jo nærmere mennesket du kommer, jo større er sjansen for at du finner tre – for det er noe menneskelig ved det. Siden gode rom skal være gode for mennesker, blir ofte det naturnære byggematerialet et av materialene.

Bildene er av Estoril Sol Residence, Avenida Marginal – Monte Estoril, Portugal. Prosjektet er tegnet av Goncalo Bryne (Foto: Hans Rindal.

Small Spaces

Marianne Borge — 12-08-2010 15:44:00

Vi ønsker å bygge miljøvennlige rom. Vi ønsker å bruke holdbare materialer og alternative energikilder – jordvarme og solenergi. Vi både ønsker og er pålagt å tilvenne oss en ny tid der ikke bare design og pris spiller en rolle, men også miljø. I vår søken etter å nå de nye målene – staten bidrar med nye tekniske regler og lover – kan vi begynne å tenke klarere og kanskje enklere.

Miljøspørsmålet handler om å spare energi, forbruke mindre og tenke nytt.
Å bygge mindre er en bra og gryende miljøvennlig trend. Ved å bygge mindre bruker man mindre materialer – det blir mindre å varme opp, mindre å vedlikeholde. Og det koster mindre å bygge. Gode rom handler ikke først og fremst om tekniske størrelser, men om god design. Å bygge mindre trenger ikke å gå på bekostning av arkitektonisk kvalitet.

I sommer er det en utstilling på Victoria og Albert Museum i London som viser at arkitekter kan lage mye ut av lite. Utstillingen heter Small Spaces. Kurator Abraham Thomas har invitert internasjonale arkitekter, deriblant 3 norske - til å bygge små tilfluktsteder rundt på museumsområdet i 1:1. Arbeidene er ukonvensjonelle og oppfinnsome, både i bruk av materialer og i de romlige løsningene. Helen & Hard bruker gamle vakre asketrær i sitt prosjekt og Rintala Eggertsson bruker bokhyllen som det bærende element i sitt finuerlige bok-rom, www.vam.ac.uk/smallspaces.

Kan vår hverdagsarkitektur hente inspirasjon fra disse små kunstferdige rommene? Kan vi få til komplekse, interessante og funksjonelle løsninger selv på liten plass? Kan bevisst bruk av lys og skjønnsom bruk av materialer gi rommene en rikere virkning?
Kan bruk av ask gi oss en følelse av skog? Kan et rom fylt av bøker gi oss en følelse av poesi? Kan et økologisk rom gi oss en følelse av natur?

Vi er alle i samme båt (eller på samme klode), når det gjelder naturressursene og hva som skjer fremover. Det er viktig å tenke rasjonelt men også emosjonelt. Hvis de nye reglene fører til mer bruk av materialer, mer bruk av penger og for tette og triste hus, har vi valgt feil.

Vi har alle lyst til å være i gode rom.

Et godt rom for iakttagelse

Hans Rindal — 11-08-2010 10:12:00

Da “verner” bygget seg selv og sikrer seg mot å bli revet også etter at det funksjonelt har passert middagshøyden. Har bygget hellet med seg, blir det renovert, ombygget og/eller bygget sammen med noe nytt på en måte som gir det fornyet funksjonalitet tilpasset en ny tid – uten at det mister sin historiske identitet.

Opprinnelig bygg, glassbygg mellom gammelt og to av tilbyggene, et kontor/forretningsbygg og et hotell (foto: Hans Rindal).

Centralsationen i Gøteborg er etter min mening et godt eksempel på dette. Her har det gamle stasjonsbygget tatt rollen som mor til tre nye bygg og beholdt plassen i sentrum med den sentrale trikkeholdeplassen på den fjerde siden. Her har mange gode krefter virket sammen på en heldig måte.

De to herrene blir fort enig om at de ofte ender i restauranten i tilknytning hotellet fordi det er et godt rom for iakttakelse - ute av trafikken, men allikevel i kontakt med den. I tillegg til gående i stasjonsområdet, har hotellet tre heiser i glass (en synlig på bildet) vendt ut mot fellesarealet (foto: Hans Rindal).

Alle menneskene flyter godt i det store bygget der utformingen minner om en korskirke med et hovedskip og her med flere sideskip som følge av tilbyggene. Det er fremdeles et offentlig rom, men til forskjell fra enkelte andre stasjoner, er delene gjort private nok til at de blir tatt vare på, både av de som arbeider der, men kanskje også av de som passerer igjennom fordi stedet er mindre anonymt og den normale, sosiale kontrollen er dermed mer i behold.

Hva skal vi være stolte av i framtida?

Tom Erik Holmlund — 21-05-2010 14:28:00

Det er du som er i sentrum av den framtidige utvikling i skandinavisk byggebransje.

Det er rett og slett du og dine kunder som bestemmer, og det er deg vi i Moelven skal lære av for å tilpasse våre produkter, slik at de møter dine behov. Det betyr at det er dine produkter og bygg vi lar oss inspirere av.

Magasinet Gode Rom skal si noe konstruktivt om det som skjer i stort og smått i byggebransjen. Men skal vi lære av dere, må vi også vite hva dere mener, tenker og føler. Det har vi tatt på alvor, og lanserer derfor nå en egen nettutgave av dette magasinet.

Vi har et håp om at en nettutgave skal være et positivt bidrag til at vi skal kommunisere bedre med hverandre. Et magasin på Internett gir deg store muligheter til å bidra med dine tanker og meninger i ulike former.

Du kan kommentere artikler og redaksjonelle saker. Om du har noe viktig å si, kan du bli blogger eller kommentere andres blogginnlegg. Du kan dele saker med andre på Facebook, Twitter og andre sosiale medier, og du kan tipse oss om saker og fagområder du vil lese mer om.

For å kunne gjøre alt dette, må du registrere deg som medlem i Gode Rom på web. Som takk for at du gjør det, vil du bli med i trekningen av en eksklusiv reise for to personer til Shanghai på sensommeren/høsten inklusive en guidet tur til verdensutstillingen Expo 2010 som pågår der nå og fram til 31. oktober.

Vi håper sterkt på at dine meninger bidrar til at vi sammen kan bygge noe våre barn og framtidige slektninger blir stolte av.

God sommer!

Tom E. Holmlund Ansvarlig redaktør

Vakre spor

Catharina H. Wedel Jarlsberg — 20-05-2010 16:13:00

Det er noe eget ved det å drømme seg tilbake til barndommen og nostalgiens tidsalder. Med hakk og sprekker og alt som hører til. Som mormors gulv, var også hun varm og preget av en slags vakker slitasje.

Tre er like levende som naturen det kommer fra. Det puster og sprer deilig lukt, men som alt liv har treet også sin naturlige aldringsprosess. Trevirket kan derfor bevege seg og gjøre små endringer etter at gulvet er lagt. Spesielt tykke og solide planker kan få striper i treverket. Allikevel er det ingenting som er så flott og som kan måle seg med gulv av ekte treverk. I tillegg er tre en fornybar ressurs, og materialer som fornyer seg selv liker vi i vår gjenbruksbevisste tid.

Vår interesse for hjem og interiør fortsetter å øke, og vi kommer til å se mye aldringsbehandlet treverk fremover. Vi har sett det på møbler, og nå kommer gulvene også. Vi vil se blanding av stiler, som hypermoderne møbler til «gamle», slitte gulv. Det vil komme et vidt spekter aldringsbehandlede gulv i forskjellige stiler og uttrykk. Vi vil se gulv hvor det industrialiserte preget er fremhevet og dyrket, og det vil være tydelige spor av en bevisst prosess. Alle har sett slitte gulv, så hva er nytt med dette? Det kan være mønstre og farger som har et annet uttrykk enn det vante, og som vil oppfattes utradisjonelt og spennende. Vi vil også se gulv med sprekker og hakk laget av maskiner for å gi det rette, slitte uttrykket.

Mormor er borte, og det er huset hennes også, men jeg liker fremdeles slitt treverk preget av tidens tann. Jeg har ikke tålmodighet til å vente på at alle strekene og linjene i gulvet kommer av seg selv. Heldigvis har vi teknologien som gjør det mulig å få til et levende og slitt preg på en troverdig måte. Det råder en tro på fremtiden og på hva moderne teknologi kan få til for at vi kan kjøpe ferdigproduserte produkter til en fornuftig pris.

Hurra; jeg skal legge nye, slitte gulv!

www.grid.no

Mer om interiørprodukter på www.moelven.no

FuruHælvetica

Tone Haugen-Flermoe — 28-01-2010 16:37:00

Et eksempel er prosjektet FuruHælvetica. Her har et knippe unge designere satt i gang et prosjekt for å «finne tilbake til furu som et materiale som kan brukes i design på tross av, eller kanskje på grunn av, de noe uheldige tilleggsverdiene furu etter hvert har fått», som de selv sier.

Målet med prosjektet har vært å vise kvalitetene og mulighetene furu har. Her samlet nyutdannete og etablerte designere seg til workshop der de utforsket furumaterialet.Resultatet av den kreative prosessen ble presentert for et meget kresent publikum under Designers Saturday i Oslo. Et mer trendy selskap skal godt gjøres å finne i Norge.

Eller se på IKEA, møbelgiganten som tar pulsen på alt som rører seg på interiørfronten. Alt i fjor så vi spede tegn til at furu var på vei inn igjen, og i årets katalog finner vi mange flotte furuprodukter. For verden utenfor Skandinavia er dette antakelig mer eksotisk enn vi tenker oss. Og vi har sett flere eksempler utenfor vårt eget land – ikke bare på furumøbler, men også på oppdatert bruk av gulv og paneler. '

Og det er jo ikke underlig at nye generasjoner oppdager furu. En ting er jo at det er et nydelig materiale i seg selv. Furu er mykt og levende, med varierte tegninger og en fantastisk gyllen farge. Den skaper en fin kontrast mot de glatte, rene flatene som ellers dominerer moderne interiør. Et annet viktig poeng er at designere i dag forholder seg til miljøhensyn på en langt mer selvfølgelig måte enn tidligere generasjoner.

Og når det gjelder miljøegenskaper, er det ikke mye som kommer opp mot tre, så sant den kommer fra riktig drevne skoger. Tre er det eneste fornybare byggematerialet vi har, det kommer fra en næring med god miljøsamvittighet og bruk av tre kan faktisk bidra til å redusere CO2-utslippene. Tre på vegger og gulv bidrar til å gi et godt inneklima, slites pent og varer lenge.

Det er rett og slett godt for boligen og godt for miljøet at vi begynner å innrede med furu igjen.

www.trefokus.no

Nøkternt hytteliv

Erling Dokk Holm — 20-05-2010 16:13:00

Den er enkel, lys og bygget i naturmaterialer. Og den er til stede i naturen på naturens egne premisser.

Nøkternhet er rett og slett et ideal for oss nordboere, også for dem som har råd til å prange seg. Dyre hytter kan godt være eksklusive, men de er ydmyke i sin plassering og utforming. Nøkternheten blir sett som uttrykk for integritet og respekt for den nordiske modellen. Dette fenomenet ser vi i både den norske, svenske og danske skjærgården. Naturligvis finnes det forskjeller og ulike tradisjoner. Mens dansk arkitektur gjerne bruker mur i både hus og hytter, er det ikke store skiller mellom svensk og norsk moderne arkitektur.

De største forskjellene er historisk betinget, ettersom adelen i Sverige og Danmark etterlot seg fantastiske slott som man ikke finner i Norge. Til tross for dette var klasseskillene og samfunnsforholdene ganske like i de tre landene på hele 1900-tallet.

Og det er nettopp i denne perioden det for alvor ble bygget hytter i stor skala! Men tro for all del ikke at hyttenes utforming bare er et uttrykk for individuell smak. Mye av det som bygges nært sjøen er underlagt strenge reguleringer.

Hyttene er altså preget av samfunnets styring av enkeltinteressene. Og i dette tilfellet spiller estetikk og regelverk godt sammen!

Kjære leser

Tom Erik Holmlund — 20-05-2010 16:14:00

Samtidig har vi gjort vårt aller beste for å finne ut av hva våre mange og svært ulike kunder og forretningsforbindelser interesserer seg for. Det er derfor vårt håp og ønske at du nå sitter med et magasin fra Moelven som skal gi deg inspirasjon om smått og stor relatert til vår og ikke minst din virksomhet!

Du finner småstoff og reportasjer om produkter, tjenester og prosjekter – ikke bare våre egne, men andres. Vi skriver om ting vi er inspirert av. Både innen skandinavisk design, arkitektur og byggeskikk, men også om ting som skjer ute i den store verden. Så tilbake til deg. Om du produserer listverk, vinduer, plater, hus, moduler, gulv eller limtre, om du betjener kunder i et byggevarehus, om du er en entreprenør som bygger små og store bygg, om du leier ut forretningsbygg eller om du er en arkitekt, så har du mest sannsynlig én ting til felles med de andre: Det du står til tjeneste med eller produserer enten blir til – er et – eller havner i et rom. Helst et godt rom. Det er min antagelse. Skulle du ikke kjenne deg igjen i denne beskrivelsen, ber jeg om tilgivelse. Det er uansett noen av disse rommene vi ønsker å vise deg. Helt til slutt – vi vil gjerne høre fra deg. Har du forslag til stoff, eller ønsker å gi oss ris eller ros.

Send oss gjerne en mail, eller ring!

God lesning!

Med hilsen Tom Erik Holmlund Ansvarlig redaktør